De aller første bibliotekene besto av samlinger av diverse leirtavler som kan dateres helt tilbake til 2600 f.Kr.
Leirtavlene ble først plassert i trerammer og deretter tørket eller bakt i en ovn.
For oppbevaring kunne leirtavlene stables på kant, side ved side, innholdet beskrevet med en tittel skrevet på kanten som vendte ut og var lett å se.
De første bibliotekene dukket opp for fem tusen år siden i Sørvest-Asias fruktbare halvmåne, et område som gikk fra Mesopotamia til Nilen i Afrika.
Kjent som sivilisasjonens vugge, var den fruktbare halvmånen fødestedet for skriften, en gang før 3000 f.Kr.
Disse arkivene, som hovedsakelig besto av registreringer av kommersielle transaksjoner eller varelager, markerer slutten på forhistorien og starten på historien.
Ting var omtrent det samme i regjeringen og tempeldokumentene på papyrus fra det gamle Egypt.
De tidligste oppdagede private arkivene ble oppbevart i Ugarit; foruten korrespondanse og inventar, kan mytetekster ha vært standardiserte praksistekster for undervisning av nye skriftlærde.
Det er også bevis på at biblioteker i Nippur rundt 1900 f.Kr. og de i Nineve rundt 700 f.Kr. viser et biblioteksklassifiseringssystem.
Over 30 000 leirtavler fra biblioteket i Ashurbanipal har blitt oppdaget i Nineve, som gir moderne lærde en fantastisk rikdom av mesopotamisk litterært, religiøst og administrativt arbeid.
Blant funnene var Enuma Elish, også kjent som skapelsens epos, som skildrer et tradisjonelt babylonsk syn på skaperverket, Gilgamesj-eposet, et stort utvalg av “omen-tekster” inkludert Enuma Anu Enlil som ” inneholdt varsler som omhandlet månen, dens synlighet, formørkelser og sammenheng med planeter og fiksstjerner, solen, dens korona, flekker og formørkelser, været, nemlig lyn, torden og skyer, og planetene og deres synlighet, eToro, utseende, og stasjoner”, og astronomiske/astrologiske tekster, samt standardlister brukt av skriftlærde og lærde som ordlister, tospråklige vokabularer, lister over tegn og synonymer og lister over medisinske diagnoser.
Tablettene ble lagret i en rekke beholdere som trebokser, vevde kurver av siv eller leirehyller. “Bibliotekene” ble katalogisert ved hjelp av kolofoner, som er et forlags avtrykk på ryggraden til en bok, eller i dette tilfellet et leirtavle.
Kolofonene oppga seriens navn, tittelen på nettbrettet og eventuell ekstra informasjon skriveren trengte å indikere. Etter hvert ble leirtavlene organisert etter emne og størrelse.
Dessverre, på grunn av begrenset bokhylleplass, da flere nettbrett ble lagt til biblioteket, ble eldre fjernet og trading, noe som er grunnen til at noen nettbrett mangler fra de utgravde byene i Mesopotamia.
I følge legenden var den mytiske filosofen Laozi bokholder i det tidligste biblioteket i Kina, som tilhørte det keiserlige Zhou-dynastiet.
Også bevis på kataloger funnet i noen ødelagte gamle biblioteker illustrerer tilstedeværelsen av bibliotekarer.