Sandefjord bibliotek

Søk i bok- og mediabasen - Detaljert søk

Logg inn i MappaMi
Logg inn
Bibliotekets tjenester Veiledning til bibliotekets samlinger Arrangement og utstillinger på biblioteket Til Barnebibliotekets tilbud og tjenester Selvbetjening av bibliotekets tjenester Spør oss Alfabetisk innholdsregister A-Å

Boktips for voksne 2007

Her får du lesetips!


Refsum, Christian: Ingen vitner for vitnet, Oktober 2007Refsum

Christian Refsums roman foregår i universitetsmiljø. Hovedpersonen Bjørn Harlem, er professor i litteraturhistorie på Blindern. I motsetning til professorer i andre romaner (Francis Meyrers lidenskap av Henrik H. Langeland og Helene Uris: De beste blant oss) er Harlem en intelligent, belest mann som gjør sitt beste for studentene og kollegaene sine.

Boka veksler mellom nåtid og fortid. For tjue år siden jobbet han som nattevakt ved Krohgen, et herberge for mannlige uteliggere. En natt blir en av beboerne kvalt med en stålvaier, etter all sannsynlighet mens Harlem eller hans kollega burde gått en av de mange sjekkerundene de systematisk unnlot å gå. Drapet ble aldri oppklart. Harlem har aldri glemt det, og har et ønske om å forstå/oppklare hva som hendte den gangen. Hvem drepte Jørgensen? Og skal han melde det til politiet?

Nåtida foregår hjemme hos Harlem og på universitetet. Vi får høre om professorens tanker vedr litterære størrelser og retninger. Harlem blir mer og mer opptatt av fortida si, og blir dermed fjernere og fjernere for sine omgivelser. Fortelleren skriver på mer enn én tekst om Krohgen og reflekterer stadig over sitt eget ståsted og hvordan historien bør fortelles. Det er uklart hvilke deler leseren av «Ingen vitner for vitnet» får se, hva fortelleren har tenkt å publisere, i hvilken form og for hvilket publikum.

Romanen gir et tankevekkende bilde av rusomsorgen på 80-tallet og på vitnets plikter. Romanen er også en reise i nær norsk historie - fortellingen om en romanse som ble et varig forhold, og en humoristisk studie i den alternative rockescenen på 80-tallet. Christian Refsum (f. 1962) debuterte i 2001 med novellesamlingen Transport, og i 2003 kom diktsamlingen offbeat / nye dager. Ingen vitner for vitnet er Christian Refsums første roman

Anbefalt av Kirsti Opstad, 01.11.07

Lån boka


Adichie, Chimamanda Ngozi: En halv gul sol, Gyldendal 2007En halv gul sol

Vi er i Nigeria på 1960-tallet, like før og under borgerkrigen mellom Nigeria og Biafra. Tragedien rammet hardt, ikke minst igboene - en stor stamme i utbryterregionen Biafra.

Vi følger et tvillingpar: Olanna og Kainene, som er døtre av en overklassefamilie. De møter hver sin kjærlighet: Olanna flytter inn hos universitetslæreren Odenigbo, Kainene møter engelske Richard, som blir hodestups forelsket i henne. Fattiggutten Ugwu, som er tjenestegutt hos Odenigbo, har også en sentral plass i romanen.

Krigen øker motsetningen mellom by og land, rik og fattig, lærd og analfabet, mellom muslimer og kristne.

Boka er en bredt anlagt roman som rommer det meste: kjærlighetshistoriene til tvillingsøstrene, politiske begivenheter og opptøyer rundt innbyrdeskrigen og skildringer av hverdagslivet i et afrikansk land.

Forfatteren er selv igbo, men flyttet til Amerika i tenårene. For denne boka fikk hun The Orange Broadband Prize for Fiction i 2007.

Forbered deg på en god leseropplevelse!

Anbefalt av Kirsti Opstad, 25.09.07

Lån boka


Torday, Paul: Laksefiske i Jemen, Gyldendal 2007Laksefiske i Jemen

Hovedpersonen i denne romanen er fiskeriforsker Alfred Jones, ved Statens senter for fiskeriforskning. Han blir en sentral person når en jemenittisk sjeik, som har fått smaken på laksefiske i Skottland, vil introdusere laksefiske i Jemen.

Dette blir en politisk sak, i alle fall hvis det kan gi positive nyheter fra Midt-Østen, eller skaffe nye velgere. Statsministeren i Storbritannia heter Jay Vent, og beskrivelsene av ham og hans pressetalsmann fører tankene hen til en tidligere statsminister og tidligere pressetalsmann.

Vår mann er en saklig og nøktern vitenskapsmann, men sjeikens visjon og prosjektet gjør noe med ham. Dessuten er det Harriet, som også arbeider for sjeiken.

Dette er en morsom og ironisk roman om noen gode mennesker, om det å ha tro eller tiltro.

Lån boka

Anbefalt av May Haraldsen 04.09


Jungersen, Ckristian: Unntaket., Aschehoug 2006Unntaket

Handler om de ansatte på instituttet for folkemord og hvordan de behandler hverandre. Undersøkelser om hvorfor enkelte/grupper begår folkemord kan også forklare hvorfor den stakkars bibliotekaren på senteret blir behandlet så dårlig. Spennende og tankevekkende.

Likte den kjempegodt!

Lån boka

Anbefalt av Tove. J. Haugli


Hislop, Victoria: Øya, Schibsted 2007Øya

Dette er en god sommerroman. Passer igrunnen for alle aldre. Jeg synes den var både romantisk og interessant. Handlingen foregår på Kreta i byen Plaka som ligger et steinkast fra øya Spinalonga - der det i mange år lå en koloni med spedalske. Hit kommer Alexis for å finne ut mer om sin mors fortid. Og hun får virkelig høre den historien som moren har hold skjult for familien i alle år: historien om Alexis oldemor Eleni og hennes døtre og om en familie som har vært hjemsøkt av tragedier, krig og lidenskap.

Som sagt. Virkelig en god sommerroman. Prøv den.

Lån boka

Anbefalt av Karin Nilsen, 21.06.07


Aarø, Selma Lønning: En rekke avbrutte forsøk, Cappelen 2007En rekke avbrutte forsøk

Aarø slenger seg tilsynelatende på trenden av selvbiografiske romaner. Hun prøver å skrive en roman basert på barndomsminner. Ei bok om barndommen og tidlige tenår på Stord i åttiåra.

Vi møter "forfatteren" i nød og lyst, i vennskap og forelskelse. Etter hvert kapittel kommer familien inn og korrigerer teksten. Oftest mor, som protesterer mot framstillingen, for det var da ikke slik det egentlig var!

Selma Lønning Aarø klarer på snedig og morsomt vis å problematisere kommunikasjon, sannhet og objektivitet. For er bokas Selma den virkelige Selma? Og gjør det noen forskjell om bokas hendelser er ekte eller bare utgir seg for å være det?

En underholdende og lettlest bok.

Lån boka

Anbefalt av Kirsti Opstad, 30.05.07


Arvola, Ingeborg: Forsiktig glass. Cappelen 2004Forsiktig glass

Det ensomme, utstøtte og forsømte barnet er et ofte brukt litterært motiv. Slik kan også Arvolas roman: "Forsiktig glass" leses. Boka forteller om en oppvekst på 70-80-tallet. Hovedpersonen er en 4-5-års gammel jente som bor sammen med den del voksne i et kunstnerkollektiv.

Verden er helt og holdent sett fra barnets perspektiv. Ingen i boka har navn, de voksne omsorgspersonene blir aldri omtalt som mor, far, pappa, mamma - men som "en av de voksne" eller "hun". Dette grepet fjerner de voksne fra barnet som nære mennesker. De voksne mener ikke å være slemme, men de er opptatt av seg og sitt, selskapeligheter og sin kunst. Tilværelsen er litt turbulent, og de blir kasta ut av husværet og må flytte rundt. Denne tilværelsen blir også knyttet sammen med overskrifter/kapittelinndelingene: alle henspiller på hjemmet eller et fast sted.

Barnet lengter etter å bli sett, bli lagt merke til, men plassen hennes er utenfor voksensirkelen. Dette gjør henne frustrert og redd, men også robust. Hun overlever på utagering, hevner seg på leker og dyr. Sosialt sett fungerer hun dårlig sammen med andre barn, hun kjenner ikke "kodene" for lek og blir et ensomt barn.

Framstillinga er fragmentert og skisseaktig. Tilsammen viser teksten barnets oppfattelse av tilværelsen. Teksten er sår og trist, men tragedien er dempa ned gjennom humor og pussige formuleringer. Slutten er åpen, men antyder nok en trist fortsettelse på barnets tilværelse.

Boka gir et sterkt inntrykk.

Lån boka

Anbefalt av Kirsti Opstad 14.05.07


Lander, Leenda: Den røde fangen, Gyldendal 2007Den røde fangen

Kort om boka: Finnland 1918, borgerkrig. Dette er bakteppe for fortellingen om den røde fangen, Miina, rødegardist, jegeren, en militær på den hvite siden, med spesiell opplæring i skyting og dommeren i fangeleiren, i det sivile livet er han forfatter. Disse tre befinner seg i fangeleiren, et tidligere humant drevet galehus. Miina blir bragt dit av jegeren, i robåt, og underveis har de vært skibbrudne på en holme i flere dager. Hvem er Miina, hva skjedde mellom henne og jegeren på holmen?

Vi får deler av begges historie. Dommeren presses av sine militære overordnede til å produsere resultater. Hva kan fangen røpe? Hvem er hun? Dessuten er dommeren nysgjerrig, han drikker en del og han kjeder seg.

Hva skjer og hva har skjedd mellom disse 3? Hverken døden eller erotikken er langt unna

Fangen risikerer dødsstraff. Vi får beskrevet hva en alkoholisert familiefar iscenesetter en natt.

Det er spennende og levende fortalt. Boka innledes med et innlegg fra en avis, datert 12.04. 1918: Jeg siterer: ”I den finske borgerkrigen er rødegardistene beviselig rovdyr, mange av deres kvinner – ulvetispene – er enda verre enn hunntigre. Er det ikke galskap å la være å skyte de beistene som plager oss.”

Innskutt får vi høre om ulver, og det gir én av flere klangbunner i denne romanen. En annen er hvordan kvinner blir brukt i krig; og enda en får vi med forfatterens innledning og etterord.

Leena Lander er finsk, født i 1955 og tidligere innstilt til Nordisk Råds litteraturpris. Flere av hennes tidligere romaner er oversatt til norsk. Måten hun skriver på i denne romanen, minner om Sara Lidman.

Jeg vil anbefale denne romanen til de fleste som vil ha noe nytt og en god bok. Gjerne til de historisk interesserte. Til tross for volden som aldri er langt unna, er det en menneskelig verdighet som skinner gjennom boka.

Lån boka

Anbefalt av May Haraldsen


Steen, Torvald: Vekten av snøkrystaller, Oktober 2006Vekten av snøkrystaller

"Jeg" - den 14 år gamle gutten i boka, trener skihopp og er kommende stjerne. En vinterdag svikter beina under ham da han lander. Legen beordrer ham til å slutte å hoppe på ski - "gutten" har en sjelden muskelsykdom og han kommer til å bli stadig dårligere. Han får hoppforbud. Men identiteten er så knyttet til det å bli skihopper, at han bestemmer seg for ikke å si noe til mor og far.

Etter hvert skjønner vi at også guttens mor er syk: psykisk syk. Og far sier til gutten at de må ikke urore mor. Indirekte prøver gutten å fortelle at han også er syk selv. Men faren ser ham ikke.

Romanen tegner et levende bilde av Oslo på syttitallet - og av gutten som sliter både med egen sykdom og mors sykdom.

En oppvekstroman - en bok til å bli klokere av!

Lån boka

Anbefalt av Kirsti 05.03.07


Blom, Kirsti: Det som svarer. Oktober 2006Det som svarer

En gammel, syk, og altfor tykk mann drar til et land ut i nordhavet (som etter beskrivelsene må være Island). Hasti har vært her før, og han drar dit igjen for å oppsøke stedene som han husker fra tida sammen med sin kone. Hasti reiser rundt med buss og overnatter på små steder. Først får vi umiddelbare reisebeskrivelser, dernest glir fortiden sømløst inn i nåtiden etter hvert som reisen går sin gang. Her er mange vakre observasjoner av naturen. Hasti har med seg én bok på reisen, en om den toskanske renessansemaleren Fra Angelico. Særlig ett av maleriene går igjen som et ledemotiv: Bebudelsen til Maria - bebudelsen om liv. Boken er kanskje en reiseskildring av et normalt, godt menneskes vei mot døden, men den er likevel en fabelaktig hyllest til livet.

En poetisk, vakker og suggerende bok.

Lån boka

Anbefalt av Kirsti, 30.01.07


Har du lyst til å anbefale en bok? Fyll ut og send inn dette skjemaet

Sist oppdatert   01.11.07